Igår når jeg skulle hente litj-pia på skolen, så fikk jeg se en katt ved veien rett ved skolen. Å så søt tenkte jeg og klappet den litt. Da gikk katten bort til et tre og noe hvitt som lå der. Når jeg kikket nærmere så så jeg at det var en liten kaninunge som katten holdt på dultet borti. Fortet meg å ta kaninen bort fra katten. Stakkars liten var helt rolig mens jeg holdt den og sjekket den. Fant to små skader/bitt og ett større ved munnen som den blødde fra. Ingen i husene rett ved kjente kaninen, så jeg tok den med meg inn på skolen. Fikk hjelp der til å ringe dyrebeskyttelsen. Avtalte med dem at jeg skulle være en "fostermor" til de fikk mulighet til å ta den selv.
Gikk ned og hentet litj-pia på SFO'n. Det vart litt styr ja når ungene oppdaget hva jeg hadde i armene. Alle skulle se på den og helst klappe den. Men vi kom nå oss greit videre. Gutten min kom også fort etter når han var ferdig.
Etter avtale med dyrebeskyttelsen så tok vi med kaninen til en dyrlege. Veldig spennende for ungene det som skjedde. De passet på der den lå i esken mens vi kjørte til dyrekliniken. Legen ga den litt sovemedisin, sjekket sårene, ga den antibiotika og sår salve. Den så litt snedig ut når vi hentet den etterpå med kragen rundt halsen der den lå og sov i esken.
Så var det bare å ta den med seg hjem for å passe på den mens vi etterlyste eieren. Fikk lånt oss et bur til å ha den i også. Virket som den slo seg til ro etter at sovemedisinen gikk ut av kroppen. Vi tok av kragen før natten for den var altfor trang til at den kunne spise eller drikke.
I morres så var det lett å få opp ungene. Stor stas det med at vi skulle passe på kaninen. Som ungene sa: "mamma, kan vi få beholde kaninen?" Vi måtte forklare dem at det helt sikkert var noe som savnet den og gjerne ville ha den tilbake. Og det forsto de heldigvis.
Men no kommer det triste. For etter at jeg hadde levert ungene på skolen og handlet litt, så dro jeg hjem. Og der fant jeg kaninungen død i buret. :(( Vanskelig å si hva som har skjedd, men mest sannsynligvis så ble alt som skjedde for stor påkjenning til kaninen. Gruer meg no til å fortelle ungene hva som har hendt. Det blir vel endel skriking regner jeg med. Vi får ta det steg for steg og la ungene være med på hele slutten. Kommer tilbake med mere skriblerier om hvordan det blir.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hyggelig historie som sluttet så trist. Tror det er viktig at barne får være med på evt. død og begravelse. Mine barn ordnet med begravelse til en av våre fisker i sommer og vi snakket om det. Etter å ha hatt to kull med marsvin unger, så besluttet vi å beholde de siste to ungene selv. De første ble levert til Zoo og det setter igang mange spørsmål og hvordan de har det. Nå har vi utvidet til også å ha en Dverg vedder, en søt liten kanin med henge ører og veldig mye pels. Jeg må innrømme at å ha dyr rundt meg er koselig. Så kanskje dere kunne kjøpe en frisk kanin. Et fint husdyr som ikke er verdens mest krevende dyr.
Jeg leste innlegget for dattera mi og hun syntes du var snild som tok deg av denne kaninen.
Takk skal du ha vivi! Dyr er koselig å ha rundt seg. Det ble mye skriking til ungene og mange spørsmål. "Hvorfor er den død? Hvorfor var kattene slemme mot den? Hvordan døde den?" Vi har allerede fått spørsmål å skaffe en ny kanin. Dessverre har vi ikke plass til å ta den med oss i helgene. Bilen er for liten. Kanskje det blir en hund med tiden. Vi får se.
Legg inn en kommentar